Tiden med baby i hus bare flyr avgårde, brått var det jo jul igjen. Personlig synes jeg all handling og overfylte butikker før jul er veldig masete, og jeg holder meg helst hjemme, og har heller fokus på fin julestemning hjemme!

Jeg kom på en historie jeg har lyst til å fortelle. Om vår første jul med baby, og at jeg fremdeles angrer på de valgene jeg gjorde første gangen jeg fikk barn.

Den første tiden

Frida, som nå er 5 år, kom til verden på Tønsberg sykehus i 2012. En fin fødsel, og en skikkelig kjip barseltid. Jeg kunne ikke fordra å være på barselavdelingen, jeg sov elendig, jeg fikk ikke til ammingen skikkelig, puppen var dritvond fordi hun hadde fått feil sugetak, maten var kjip og jeg bare grein. Egentlig ville jeg hjem med en gang, men sykehuset anbefalte meg å bli, så jeg ble der.

Oppskrytt magi?

Var dette det magiske vi hadde ventet på? Jeg var bare uendelig sliten, og ante ikke hva det ville si å være fersk mamma. Vel hjemme ble det ikke noe særlig bedre. Jeg var i stort underskudd på søvn, og stresset mye fordi jeg ikke fikk til ammingen. Jeg husker fortsatt at jeg satt med henne i fanget, klokken 8 om morgenen, og hold på å sovne sittende. 

Hun hadde skreket hele natten og jeg var fullstendig utslitt. Hun ville bare sove på en av oss, og sykehuset sa at da kunne hun fort bli for varm, så vi lot vær å la henne sove så mye på oss (vil presiserer allerede her at dette ikke stemmer, babyer kan helt fin sove tett inntil mamma eller pappa, og noe vi gjorde mye med minstemor).

Ammingen var noe jeg virkelig ikke fikset, og etter hvert gikk vi mer og mer over til morsmelkerstatning, noe jeg synes var et fryktelig nederlag, å ikke kunne gi mat til min egen baby en gang.

Tips; ring Ammehjelpen om du sliter med ammingen, de er utrolige dyktige, og hjelper deg også å senke skuldrene som fersk mamma. Ring heller en gang for mye enn en for lite. Be om hjelp! Du trenger ikke fikse alt selv.

Midt oppi det hele skulle jo julen og julaften komme.

Og jeg skjønner fremdeles ikke at vi ikke bare ble hjemme.

"Bare la henne hyle seg i søvn"

Vi reiste med bebis, flasker, erstatning og alt jeg tenkte en baby måtte ha med seg på tur. Å finne roen for amming i ukjent hus gikk ikke veldig mye bedre. I tillegg til velmenende råd fra besteforeldregenerasjonen om å; "bare la henne ligge å hyle seg i søvn", havnet ikke denne julen akkurat på topp ti julefeiringer for vår del. Enda mer utslitte dro vi hjem etter tre netter, endelig skulle vi få slappe av i eget hus igjen, gjøre ting på vår måte og ikke måtte høre på råd om å la babyen hyle seg i søvn.

Tre ting jeg angrer på

Så hva angrer jeg på?

Jeg angrer på at jeg ikke bare lot henne sove oppå oss, hun ville jo bare ha kos og nærhet. 

Les gjerne mer om "det fjerde trimesteret" for å lære mer her. 

Jeg angrer på at jeg ikke hørte på meg selv og ikke turte å bare si "nei, det orker vi ikke nå", selv om det var jul.

Det er viktig å se dine egne behov som fersk mamma. Du trenger ikke å please andres behov. Du trenger ro og hvile.  

Jeg angrer på at jeg ikke hørte på magefølelsen min da jeg ville reise hjem fra sykehuset, jeg angrer på at jeg ikke hørte på meg selv og det magefølelsen og instinktene mine egentlig fortalte meg.

Hør på magefølelsen og mamma-intuisjonen din

I dag har jeg blitt mye flinkere til å høre etter og gjøre som magefølelsen sier. Og jeg ville fortelle deg denne litt depressive førjulshistorien fordi jeg vil at du også skal høre på magefølelsen din når det kommer til deg, din familie og din baby. Jeg vet hvor lett det er å overhøre den, og heller gjøre det du tror andre forventer av deg.

Lillesøster, som jeg lot sove tett inntil hele tiden, med stor selvtillit og trygghet. Hun bodde i bæresjal de første fire månedene - da var hun rolig, sov godt og kunne få pupp når hun ønsket det.

Hva jeg gjorde annerledes med lillesøster

For det første var jeg mye bedre forberedt. Jeg visste at jeg kunne stole på meg selv, både under fødsel og tiden etterpå. Valgene jeg tok denne gangen sto i stor kontrast til mitt første møte med mammalivet. 

Jeg valgte å føde hjemme (jeg vet at det er merkelig for noen), men jeg var 100% trygg på meg selv og mitt eget valg. Jeg hadde støtte både fra jordmødre og han som da var mannen min, hadde et normalt svangerskap og var frisk. 

Jeg lot henne sove inntil meg så mye hun ville. Kort tilgang til pupp, masse nærhet og kos, og en baby som var rolig. 

Jeg investerte i bæresjal. Et til nyfødt, og et jeg brukte mye da hun ble litt større. 

Ønsker du å lære mer om bæring av baby, anbefaler jeg deg å lese mer hos Christina som driver Bærelykke.no

Jeg var mentalt forberedt. Både til fødsel og til tiden etter. Jeg visste at jeg kunne stole på meg selv, oppsøkte hjelp hos Ammehjelpen når ammingen var trøblete, og fikk den tryggheten jeg trengte fra de fine damene som jobber der. 

Du skal vite at du kan stole på deg selv. Det er overhode ikke lett å være fersk forelder, men inni deg vet du hva som er riktig for deg og din baby.

Sett dine behov først, si nei til besøk eller til å dra på besøk.

I barseltiden fortjener du ro, hvile og mennesker som hjelper deg!

Klem fra Veronika 

Følg gjerne Bare Bra Mamma på instagram for daglige tips her.

* innlegg skrevet i 2017, men like aktuelt i dag.